Både far, bestefar og oldefar tømrere. Oldefar og delvis bestefar var tømrer av yrke.
For min del er laftinga en liten hobby (er absolutt en enkel amatør), men synes det er en artig «aktivitet».
Fascinerende å tilpasse stokk på stokk……..
En tradisjonell byggemåte som har sine røtter helt tilbake til vikingtia her i Norge.
Utstyr som økser, bile, medrag, nåvår etc har nok gått i arv på Sagmoen i flere generasjoner.
For min del så ble jeg innviet i laftekunsten da Eiliv Losgård og jeg skulle starte skiutleie og skiskole
på Savalen i 1981.
Vi høgde tømmer, og laftet opp hus for ski utleie (60m2) på saga på Moan i løpet av sommer 1981.
Satte den opp på Savalen, ved skiheisen, på høsten, og åpnet skiutleie og skiskole 1.juledag samme år.
Slik jeg lærte å lafte, så skal stokkene legges med rot- og toppenden vekselvis til hver sin side.
Ujevne og ulike høyder på stokkene. Viktig å utnytte og ta hensyn til den naturlig avsmalningen
og ev krok på stokkene, «da blir det liv i veggen». Stokkene med kroken opp.
Huset virka mer solid når veggen har en svak kuv på midten.
Sjølve laftet (hogget) er flatlaft (tradisjonell måte å lafte på i Nord Østerdalen).
Ommøblert fjøs funker som «laftehall» vinterstid. Lav takhøyde setter sine begrensninger, men moro lell.😀
Høvler stokkene kun på innsida. Ser man på gamle tømmerhus, hytter, seterhus mfl.
så er ingen yttervegger høvlet.
Bua på setra 1990/91
