På flatene mellom Tunna og Glåma er det mange fine engjorder.
De fleste engene hadde hver sin løe som ble fyllt med tørt høy (den tia det ble hesjet) ,
som ble kjørt til gards i løpet av vinteren.
Disse er ikke lenger i bruk. Nå høstes graset på andre måter og transporteres til gards rett fra jordet
i løpet av sommeren oftes som silo eller rundballer. Flere av løene er nå borte og de som fortsatt står,
er erklærte kulturminner.
På Sagmoen-enget står også ei løe. Den er spesiell med sitt «brutte tak».
Min bestefar, kom hjem fra Amerika i 1914 og giftet seg etterhvert med Gisken som var odelsjente på Sagmoen.
Han satte opp løa i 1918, inspirert av byggeskikken i Amerika. Spontaket er nå råttent.
Bølgeblikket på toppen ble lagt på midt på 1980-tallet.
Jeg husket vi hver sommer, til ca midt på 1970-tallet, fylte løa med høy. Høyet ble kjørt hjem i løpet av vinteren.